Mammabloggen - Bortekamp Rakkestad - Berg

Rakkestad 28.05.2019

Vi møtte opp i sol, men det var kaldt i luften. Guttene hadde oppvarming, og fikk i seg varmen før kampstart. Heiagjengen har konstant oppvarming kampen igjennom - det er sjelden det er stille på sidelinjen fra Bergs heiagjeng. 

Kampen ble blåst i gang, det var en liten stund jeg var litt ensom der nede ved sidelinjen, skal sies at det var gode tribuneplasser på stadio´n, men litt etter litt kom de fleste ned på sidelinjen, det ble for langt unna å sitte på tribunen - og jeg må innrømme at det er mer givende å heie sammen med flere enn å stå og pipe for seg selv. Blir liksom ikke samme effekten :-) 

Det startet veldig bra, og Berg var fort oppe i ledelse, hele kampen var utrolig jevn, og spennende. En kamp der de virkelig kjempet om ballen fra første minutt. 

Stort sett så var det ett eller ingen mål som skilte, men på slutten av andre omgang dro Rakkestad i fra og avsluttet med seier.

Dommeren fikk litt tyn denne gangen - redd for å blåse i fløyta var vel det vi satt igjen med som inntrykk. 

Det kan ikke være lett å være dommer, og han gjorde sikkert så godt han kunne - kanskje dette var første gangen han dømte en kamp alene, men uansett hva grunnen var så burde han hatt noen på sidelinjen som kunne ha hjulpet han. Jeg vet at jeg ikke hadde taklet å være dommer - tror jeg holder meg i fotballmammagenseren min på sidelinja.

Kampverten fikk ihvertfall nok mht kommentarer om dommeren, og Berg fikk beskjed om å roe seg ned - jeg gjemte meg bak Gro, jeg :-) 

Det er stort sett mammaer og pappaer, og en gang i blant søsken, som er med på kampene, men har dere lagt merke til at det stadig er ei som dukker opp på hjemmekamper og bortekamper i all slags vær - dette er Astrid, mammaen til Gro og mormor til Theodor. Hun har reddet meg fra regnet med å springe til bilen og hente poncho, og er helt sikker på at bilen hennes er utrustet med alt som trengs i krisesituasjoner - les: når slike som meg ikke tenker på at været her til lands forandrer seg fra minutt til minutt. 

Hun er en fotballmormor av ypperste klasse, og er ikke redd for å heve stemmen og være med på heiarop. Jeg vedder på at hun koser seg skikkelig - og det er så utrolig herlig å se det engasjementet som hun viser  :-)  - hun skulle hatt en rød Berg genser med fotballmormor på :-) 

Selv har jeg ikke alltid vært like engasjert i sport. Jeg var med på kamper når datteren min spilte fotball, når eldste sønnen spilte tennis og svømte, og jeg var en kjempestolt mamma på tribunen/sídelinja. Jeg gledet meg med dem når de mottok diplomer og medaljer/pokaler, men der var det også stopp. 

Jeg møtte opp på dugnader når jeg absolutt måtte, og jeg innrømmer at jeg var en av dem som omfavnet muligheten når man kunne betale seg ut av dugnaden. Dugnad var rett og slett pyton. Ikke så voldsomt stolt av meg selv når jeg ser tilbake.

Så hva har forandret seg????  Som ny i en allerede sammensveiset gjeng er det ikke alltid lett å komme inn, men på Berg var det rett inn i varmen, og jeg følte meg hjemme blant alle dere som er en del av dette laget, med en gang.

Dermed begynte det å skje noe, og det ganske fort etter at Sindre begynte på Berg. 

Interessen min for fotball ble merkverdig større (selv om jeg ikke klarte å holde meg på beina når vi spilte kamp, og mine fotballkunnskaper kan bare bli bedre), engasjementet økte, og jeg så, og ser, hvor mye tid trenerne legger ned for å trene mitt barn. 

Det er ikke lenger noe tiltak å stille opp på dugnader, selge kaker og kalendere, og ellers stille opp der det trengs en hjelpende hånd. Alt dette er jo faktisk for at Sindre skal ha muligheten til å spille fotball. Foreldregruppa er en morsom og livlig gjeng, vi kan le sammen, slenge litt kommentarer til hverandre, som absolutt ikke er vondt ment - humor og det å ikke ta seg selv så seriøst er en god egenskap. Trenerne er fantastiske og guttene er flotte. 

Jeg gleder meg til kamper, ikke bare for å se kampen, men også pga det sosiale på sidelinjen. Det var nettopp på denne beryktede sidelinjen som Leif foreslo en mammablogg, og jeg sa visst ja. Så nå får mine små grå kjørt seg skikkelig på et relativt ukjent territorium, kalt blogg.

Er det noe spesielt som dere vil jeg skal skrive om, kom gjerne med forslag, til tlf 48300301 eller mail cathrineorten@gmail.com. 

Jeg skal skrive litt om trening, og har noen andre ideer også, men skal det være interessant å lese bloggen fremover så er det greit å vite hva som er interessant å lese om :-)

Heia Berg 09!!

Fotballmamma, Cathrine