Mammabloggeren på Eat-Move-Sleep

Postet av Gutter 2009 den 5. Jul 2019

Eat –move – sleep cup 16 juni

Siste cupen før sommerferien ble avholdt på Sandbakken kunstgressbane.

Kl 08.30 var 12 gutter klare for å gruse motstanderne sine, som denne dagen var:

Kl 09 HSV Fotball Gunners Gul.

Kl 10 Sarpsborg FK Rød

Kl 11.30 Sarpsborg FK hvit.


Kl 09 blåste dommeren i gang første kamp – det var en jevn kamp, der motstanderlaget fikk første målet. Berg fikk en straffe og utlignet til 1-1. En bra kamp, men det var kanskje litt for tidlig for guttene våre? - litt slapt ute på banen til tider, men når de 25 minuttene var over var det Berg sitt seiersrop som kunne høres.

Keeper Elias fikk et ganske hardt slag på kneet sitt i første kampen, men det var ikke snakk om å overlate keeperhanskene til noen andre – han fortsatte å vokte målet uten å klage 😊


KL 10 var det klart for kamp nummer to. Også denne gangen var det motstanderlaget som fikk det første målet. Nå har guttene våre våknet litt og det er mer fart i dem. Kanskje seieren i første omgang ga mersmak?

I denne kampen var det jevnt med mål - både fra Berg og motstanderne – det skilte ikke mer enn ett eller ingen mål mellom lagene gjennom hele kampen. Mot slutten lå Berg under med ett mål, ganske fort ble det uavgjort – og da dommeren blåste av kampen kunne nok en gang Bergs seiersrop høres.


Konsentrasjon på sidelinja – hos både spillere og trener 😊


Så var det en time til neste kamp. Guttene hadde fått utlevert et kort der punktene eat, move, sleep var satt opp. De kunne smake på grønnsaker (eat), balansere, kaste erteposer i bøtte, sparke en fotball mot et poengmål (move) og svare på spørsmål om søvn (sleep). For hver aktivitet de gjennomførte ble det krysset av, og når kortet var fullt fikk de en premie – denne gangen var det en grønn solhatt. Jeg skulle hjelpe min fotballspiller med spørsmålene rundt søvn, men der ble det 2 feil av 3 spørsmål - det hadde jeg med andre ord ikke peil på. Etter å ha oppdratt tre barn som nå er i alderen 10, 17 og 21 burde jeg i hvert fall hatt peil på leggerutiner osv, men nope – ikke i nærheten engang.


Kl 11.30 og kamp nummer tre ble blåst i gang. Guttene var skikkelig i farta – og hadde jeg ikke selv sett det, hadde jeg nok ikke trodd at det var mulig å ha så mange skudd mot motstanderens mål - uten at ballen ville ta turen innom nettet. Kampen foregikk for det meste på motstanderens banehalvdel – noe undertegnede syntes var helt innafor mtp nervene som nok lå synlig på utsiden – av den enkle grunnen - målmannen - regner da med at de som har lest mine tidligere innlegg skjønner hvem som passet buret – altså ikke noe negativt ment 😊

Vi som stod på mållinjen var nesten hese av å rope og heie guttene frem, og når ballen for “ørtene” gang ikke ville inn i målet - var det sukk og stønn - erre mulig lissom. For en innmari ball de hadde fått.

Men, så... ikke lenge før kampslutt fant ballen veien inn i motstandernes mål - og våre flotte fotballspillere kunne for tredje gang fremføre sitt seiersrop.

Peptalk før siste kampen skal spilles😊


Jeg er så imponert over disse fine guttene – de heier hverandre frem, gir en klapp på skuldra både når de får mål, motstanderne får mål og ved andre hendelser. Jeg håper så veldig at det er noe de klarer å holde på - en fin egenskap å ha.

Denne gangen vant dem alle kampene – noe som er veldig gøy. Det er ikke alltid at det ender med seier, da er det også like viktig med en klapp på skuldra, og noen rosende ord.

Enn så lenge er de så små at det er helt greit å si at noe av det viktigste er at de skal ha det gøy på banen - og ikke ta det så tungt om det ender med tap – det er nok av de barna som går gråtende av banen (ikke hos oss). Jeg lurer da litt på: hvor ligger fokuset hos foreldre, trenere og andre rundt spillerne?

Det er viktig å trene, og det er viktig å lære dem om lagspill og respekt for bl.a trenere og hverandre – i grunn for alle.

Jeg synes trenerne til guttene våre er flinke til å skille mellom trening, lek og alvor. Guttene er, som sagt, små, men allikevel så store at alt ikke lenger trenger å pakkes inn i lek – de tåler fint å bli snakket til, bli slitne og svette, og de vet også nå at det er trening som gjelder dersom man skal bli bra til noe. Øvelse gjør mester – men, alt med måte.

Alvoret kommer fort nok hos våre lovende fotball-stjerner😊

Heia Berg 09


Fotballmamma, Cathrine.





Kommentarer

0 Kommentar

— Guest
Captcha
Levert av IdrettenOnline