Kamp 23.05.19 Berg – Hafslund Hvit

Jeg telte ikke antallet som stod på sidelinjen i går, men det burde jeg kanskje ha gjort. Et godt oppmøte var det i alle fall :-)

Min tanke om å ta en alvorsprat, som jeg nevnte i forrige blogginnlegg, funket (det er i hvert fall det jeg liker å tro), jeg kunne med glede se at supporterne som har fotballmamma (4 stk)– og fotballpappagenser (1 stk) hadde tatt denne på – men, fortsatt en liten vei å gå når kulde/regn/snø tar overtak og de dekkes til. 

Jeg kan nok ikke kreve for mye på en gang, men jobbe i kulissene med å bearbeide litt etter litt…. – og kanskje flere blir fristet til å ikle seg en slik genser også? J 

Vel, dette er ingen moteblogg, men fortsettelse følger sikkert i kommende innlegg. Jeg får komme meg ut av den veien og svinge inn på stadio’n til Berg der våre håpefulle gir alt.

Før kampstart er det oppmøte i garderoben der trenerne prepper stjernene våre. 

Under kampen er det full aktivitet med god fordeling av trenere rundt vår banehalvdel. 

Vi kan høre at de, innimellom, overdøver heiaropene til supporterne når kampen er i gang: spring – beveg dere – ikke gå – løøøøøp – øy, der er det ingen spillere – opp i ryggen osv. 

Om ikke stemmebåndet får prøvd seg da så gjør det, det aldri.

Berg fikk inn første målet godt ut i første omgang, som ble hyllet som seg hør og bør.

Som alltid blir det en del knall og fall underveis –  ingen store skader i går, så både motstandere og våre gutter kom seg opp og fortsatte kampen.

Jeg la merke til at to av guttene på Hafslund kom bort og strakk ut en hjelpende hånd til våre spillere når de ramlet.

Er det innafor å mykne litt da? Det traff rett i mitt hjerte i hvert fall.

Kan ikke være for myk for lenge, tilbake til alvoret og heie frem gutta våre. 

«Heia Berg» blir flittig brukt. Det høres godord og oppmuntringer til spillerne fra sidelinja – dette er ganske så høye rop som er ment å høres av alle. 

Derimot er det en setning som vi ikke helt tørr å rope høyt med tanke på evt represalier fra  -  ehhhh -  trener’n kanskje?  

«Corner er mål» – vi kjenner våre grenser altså, men denne setningen kan høres om du står blant noen av oss på sidelinjen – dersom du hører godt etter. 

Det var god stemning på sidelinja i går - også, de fleste var frempå med heiaropene, noen holdt seg i bakgrunnen – men, alt i alt full fres og stormende jubel. 

Kampen endte med tap, men det knekker ikke gutta våre som smiler og takker for kampen til Hafslund i en lang fin rekke. 

De begynner kanskje å skjønne at de ikke slipper unna oss på sidelinjen der vi står med utstrakte hender og vil være med vi også, 

men vi må fortsatt rope på keeper for å få han til å lede spillerne forbi oss.

Tilslutt er det en tur bort til trener for en liten etter-prat, og kamprop – der de høyt og tydelig roper at de tapte og driter i det…… 

Jeg vet jeg har flere mammaer, og kanskje pappaer, med meg når jeg sier at jeg blir et lite vandrende nervevrak når min sønn står i mål – 

det er ikke fordi jeg ikke har troa på han, for det har jeg så absolutt, og mammahjertet er så stolt av poden som jobber så hardt for å holde ballen ute av mål. 

Det er bare et eller annet som altså setter nervene i gang når han inntar keeperposisjon.

Takk for en spennende, morsom og herlig time på sidelinja. Stemme og kropp hadde godt av å hvile etter endt kamp i går – kan godt hende at spillerne var slitne de også altså – men prøv å være supporter æ J

Heia Berg G09.

Fotballmamma, Cathrine

Advarsel: dette kampreferatet er ikke som alle andre kampreferater - så forventer du et profft referat - stopp og les - du vil bli meget skuffet  :-)

 Dagens kamp, 9 mai-19, var på hjemmebane mot Tistedal.
 
 Kort oppsummert:  kaldt, bløtt, spennende, livlig, full fart på spillere, høye kommandorop fra trenere og en høylydt supportergjeng godt innpakket i regntøy og under paraplyer -  vi trenger tross alt ikke å bli bløte, selvom våre fremadstormende fotballstjerner blir det :-).
 
 
 Kl 17 var det oppmøte i garderoben, jeg fulgte etter laget som en skygge inn i garderoben for å få med meg litt behind the scenes, og knipse litt bilder. 

Jeg ble avslørt, så gutta visste at her var fotballmammabloggeren på plass. Tror ikke de brydde seg nevneverdig om det mennesket som flagret rundt dem en liten stund. 

Trener Bjørn Helge la frem kampoppsettet og forklarte guttene posisjoner.

Bilde tekst: Guttene får en gjennomgang av posisjoner, noen råd og peptalk av sin trener

Det var en som spurte om jeg hadde tillatelse til å legge ut bilder av dem på bloggen. Herlige oppegående gutter, som kjenner sine rettigheter - altså noe så bra å faktisk spørre om det :-) 

Jeg sa at bildene som blir lagt ut av dem på fotballmammabloggen, er tatt bakfra, eller på lang avstand - slik at ansiktene deres ikke kommer til kjenne.

(Til info:  bilder av guttene der ansiktene vises legger jeg ikke ut, uten at både gutten og foreldrene/foresatte har gitt sin tillatelse til det:-) )
 

Bilde tekst: Oppvarming er viktig

Kampstart kl 17.30 - våre gutter i sine flott kampdrakter med navn og nummer fordeles ut på sine plasser av trener, og dommeren blåser kampen i gang.

Det ble fort 1-0 til Berg, men TTIF kom fort etter og utlignet til 1-1. 

Guttene stod på - en del knall og fall, litt tårer, men stort sett en gjeng som ikke lot seg stoppe av motstandere eller regn.

Trenere med høye og klare kommandoer som nesten fikk undertegnede til å adlyde…., men det hadde vel ikke tatt seg så bra ut om jeg hadde stormet banen - i tillegg så vet de fleste nå, etter forrige sommers fotballkamp mellom barna og foreldrene, at jeg tilbragte mer tid med nesa i gressbanen enn oppe på beina.
 
Innkastene var en liten utfordring idag da ballen var superglatt pga regnet, men vi er da omgitt av løsningsorienterte mennesker - så ballen ble tørket av med en genser, jakke - frem til kampverten dukket opp med et håndkle - og ballen ble kastet så lett og langt som bare det.

Både guttene ute på banene og guttene som voktet målet vårt idag får høyeste terningkast av meg (nå hadde dem vel brått fått det av meg uansett)
 
Vi teller ikke mål, har jeg blitt fortalt, men da dommeren blåste av kampen, stod det 4-3 til Berg IL G09 - hurra for fotballstjernene våre :-)

Bilde tekst: Guttene har dratt seieren i land og er klare for at takke TTIF for kampen.

Bilde tekst: Tre av fotballmammaene klare for å heie frem gutta - regn ingen hindring. Undertegnede ser at det er på tide med en alvorsprat med mine to medfotballmammaer vedr den røde genser, som glimrer med sitt fravær...😁

 Fotballmamma, Cathrine.  

Kampen er igang og de første scorringer kom hurtig, og det er jevnt 1-1 spillet 8 minutter.

Berg bytter alle ute spillere. Været er litt bløtt, men det forhindrer ikke fansne i oppmøte og vi ser der er 22 tilskuere. Tistedal tar førringen til 2-1.

Berg utligner til 2-2 med små 10 minutter igjen av 1 halvdel.

Kampen slutter 4-3 til Berg.

Oppdatering i regn er ikke lett

For en flott gjeng vi har på dette laget!!!

Som mamma blir jeg så stolt av å se hvordan de takler nederlag og seiere. Slipper målvakten inn et mål er det ikke sjelden jeg ser at lagkameratene stikker bortom med en high five eller en klapp på skulderen, ingen sure miner. Målsjanser både med og uten ballen i nettet applauderes, pasninger der ballen kommer dit den skal, og pasninger der ballen har helt andre planer enn spilleren hadde - ikke noe stress - det kommer nye muligheter :-) 

Selvfølgelig ser jeg at de både kan bli lei seg, sinte og vise sitt følelsesregister på alle måter, men dette er en del av spillet og livet, og jeg er glad for at de tørr å vise frem hvem dem er på alle måter. Det kan gå hardt for seg på banen, da er det godt å ha noen som ser dem, og som det er trøst å få hos - før de igjen er klare for å kjempe om ballen.

Samspillet og det gode forholdet spillerne imellom blir styrket for hver trening, de utvikler seg hele tiden, noe som jeg for min del legger godt merke til hos min egen sønn, og det håper og regner jeg med at andre kjenner seg igjen i også :-) Dette er takket være trener'n og hans støtteapparat i form av lagledere og ass.trenere, som står på og lærer guttene våre fotball, samspill og fair play, og for å ikke glemme: å ha det gøy.

Utfordringer vil det alltid være med så mange forskjellige personligheter, men alt i alt, sett gjennom en fotballmammas øyne, er det noe som takles veldig fint.

Jeg er ekstremt glad for å være en del av dette laget. Samarbeidet mellom trenere, andre foreldre og spillere er gull verdt.

La oss fortsette å oppmuntre og heie frem guttene våre både hjemme, på treninger, og med høye heiarop fra sidelinjer og tribuner på kamper, som overdøver alle:-)

Med dette er mammabloggen åpnet :-). Innleggene vil bli av varierende grad. Noen ganger med bilder, andre ganger et innlegg fra en trening, kamp etc. 

Heia Berg G09.

Fotballmamma, Cathrine.

 Dette er det første innlegget i bloggen - et innledende innlegg - som heretter vil etterfølges av mer "fortellende" innlegg fra aktiviteter som skjer fremover